Hvor stort spisebord trenger dere? Mål per person og avstand

Grunnregelen er 60 cm bordkant per person. Det er bredden en voksen trenger til tallerken, glass og albuer uten å kollidere med naboen. Seks personer krever altså 360 cm bordkant, noe et bord på 180 x 90 cm gir: to langsider med tre plasser hver. Hvis dere vil sitte komfortabe...

Grunnregelen er 60 cm bordkant per person. Det er bredden en voksen trenger til tallerken, glass og albuer uten å kollidere med naboen. Seks personer krever altså 360 cm bordkant, noe et bord på 180 x 90 cm gir: to langsider med tre plasser hver. Hvis dere vil sitte komfortabelt hele kvelden, bør dere heller beregne 65–70 cm per person, og da blir seksmannsbordet 200–210 cm langt.

Men bordets mål er bare halve svaret. Det andre målet, det som oftere blir feil, er avstanden fra bordkanten til veggen. Beregn 80 cm rundt bordet for å kunne trekke ut stolen og sette seg, og 100–110 cm hvis noen skal kunne passere bak en sittende gjest. Et bord på 180 x 90 cm trenger altså et fritt gulvareal på omtrent 340 x 250 cm. Hvis rommet er mindre enn dette, er det ikke bordet dere bør endre først — det er antallet sitteplasser.

Mål etter antall personer

Tallene nedenfor gjelder rektangulære bord og tar utgangspunkt i 60 cm per plass langs langsidene. Dybden spiller også en rolle: Under 80 cm er det ikke plass til tallerkener på begge sider pluss noe i midten, og over 100 cm blir det vanskelig å rekke over bordet.

  • 2 personer: 80 x 80 cm er nok når dere sitter rett overfor hverandre, 110 x 70 cm hvis bordet også skal romme noe mer enn tallerkenene.
  • 4 personer: 120 x 80 cm er minimum, 140 x 80 cm er komfortabelt.
  • 6 personer: 180 x 90 cm er standarden, 160 cm går, men blir trangt hvis dere sitter lenge.
  • 8 personer: 240 x 90 cm hvis alle sitter langs sidene, 200 cm hvis to sitter ved kortendene.
  • 10 personer: 300 x 100 cm, eller 260 cm med to plasser ved kortendene — begge krever et rom på over fire meter.

Kortendene er den vanligste feilkilden. Et bord på 180 cm som selges «for seks», kan ta åtte hvis dere setter én person ved hver ende, men bare hvis bordbeina er plassert langt nok inn. Hvis bordet har bein i hjørnene, får den som sitter ved enden beina mellom seg og bordbeinet, og sitter ukomfortabelt gjennom hele middagen. Et bord med søylefot eller sentrert understell løser dette, og er også grunnen til at mange runde bord har plass til flere personer enn man skulle tro.

Barn teller ikke som halve voksne

De trenger mindre bordkant, omtrent 45–50 cm, men mer plass bak stolen fordi de reiser seg oftere. En barnestol eller sittepute bygger dessuten ut både i bredden og dybden. Hvis dere har små barn hjemme, er det ofte klokere å velge et bord som har plass til et par personer ekstra enn å beregne nøyaktig etter dagens familiestørrelse.

Runde bord: så mange får plass

Beregn omkretsen og del på 60. Et bord med en diameter på 120 cm har en omkrets på cirka 377 cm, altså seks plasser på papiret — men i praksis fire til fem, fordi stolene smalner inn mot midten og kolliderer med hverandre. Realistiske tall:

  • 90 cm diameter: 3–4 personer.
  • 110–120 cm: 4 personer komfortabelt, 5 hvis dere sitter tett.
  • 130–140 cm: 6 personer.
  • 150 cm: 6–7 personer, men nå er midten utenfor rekkevidde.

Det siste er den reelle begrensningen. Ved 150 cm diameter er det 75 cm inn til sentrum, og ingen når serveringsfatet uten å reise seg. Runde bord over 140 cm fungerer derfor best med et dreibart serveringsfat i midten, eller med servering fra en vogn ved siden av.

Runde bord slår rektangulære når rommet er kvadratisk, eller når bordet står fritt midt på kjøkkenet — alle ser hverandre, og det finnes ingen hjørner å slå borti. Men et rundt bord kan ikke plasseres mot en vegg uten at halvparten av plassene blir ubrukelige, og det sløser med gulvplassen i et smalt rom. Hvis kjøkkenet er avlangt, er et rektangulært eller ovalt bord nesten alltid riktig. Blant de rektangulære, runde og sammenleggbare modellene i vårt sortiment av spisebord og spisegrupper varierer prisene fra rundt 950 kr til litt over 7 000 kr, avhengig av størrelse og materiale.

Høyder som må passe sammen

Standardhøyden på et spisebord er 74–76 cm. Spisestoler har en sittehøyde på 45–47 cm, og avstanden mellom setet og undersiden av bordet bør være minst 25 cm — ellers får man ikke plass til lårene. Det høres selvsagt ut, men blir overraskende ofte feil, særlig når man kjøper bord og stoler hver for seg, eller når bordet har en tykk plate eller en sarg under platen som tar opp plass.

Barbord er en egen verden. De er 90–110 cm høye og krever barkrakker med en sittehøyde på 65–80 cm, med samme tommelfingerregel om 25–30 cm mellom sete og bordplate. Et barbordsett der bord og krakker selges sammen, fjerner risikoen helt og er derfor et fornuftig valg hvis dere er usikre. Hvis dere kjøper spisestoler og barkrakker separat, bør dere kontrollere sittehøyden i produktspesifikasjonen, ikke totalhøyden med ryggstøtte.

Stolenes dybde påvirker rommet

En spisestol er omtrent 45–50 cm dyp når den er skjøvet inn, og tar 75–80 cm fra bordkanten når noen sitter på den. Det er dette målet dere skal bruke når dere måler mot veggen, ikke stolens katalogmål. Stoler med armlener må dessuten kontrolleres mot undersiden av bordet — armlenene skal enten kunne skyves inn under platen, eller så må dere akseptere at stolene alltid står ute i rommet.

Når et stort bord er feil valg

Hvis dere er fire til vanlig og åtte tre ganger i året, er et bord for åtte personer feil møbel. Det tar plass hver dag for en hendelse som skjer sjelden, og et halvtomt bord føles dessuten lite gjestfritt. Alternativene er et bord med ileggsplate, et klaffebord som kan felles ut ved behov, eller et hverdagsbord supplert med et sammenleggbart ekstrabord som settes bort resten av året.

Klaffebord og sammenleggbare bord har en ulempe som sjelden nevnes: skjøten i midten. Den synes, samler smuler og kan gjøre at et glass står ustødig. Bord med ileggsplate har samme problem, men pleier å være mer stabile fordi platen låses fast. Hvis dere velger et sammenleggbart bord, bør dere gjøre det med åpne øyne — kompromisset er tydelig, men ofte verdt det når kvadratmeterne er kostbare.

En annen vanlig feil er å kjøpe etter rommets størrelse i stedet for etter hvordan dere faktisk spiser. Et bord som brukes til lekser, datamaskin og matlaging, trenger mer dybde enn et rent spisebord. Et bord der dere serverer i skåler midt på, trenger 90–100 cm dybde for at skålene ikke skal fortrenge tallerkenene. Hvis dere for det meste spiser mat som er satt frem på kjøkkenbenken, klarer dere dere med 80 cm — og kan sette serveringen på en kjøkkenvogn eller serveringsvogn ved siden av i stedet.

Materialer, lys og vedlikehold

Massivt tre tåler mest og kan slipes på nytt, men beveger seg med luftfuktigheten og kan sprekke hvis det står nær en radiator. Laminat og melamin er slitesterkt og billig, men kan ikke repareres når kanten fliser seg opp. Herdet glass gir et luftig inntrykk i et lite rom fordi man ser gulvet under, men viser hvert eneste fingeravtrykk og føles kaldt å sitte ved. Metallunderstell er stabile og slitesterke, men kan skramle mot flisgulv hvis føttene ikke har filt.

Belysningen henger sammen med bordets mål. En taklampe over spisebordet pleier å henge 60–70 cm over platen og skal være sentrert over bordet, ikke over rommet — derfor bør man bestemme plasseringen av bordet før man borer i taket. Hvis bordet er lengre enn 160 cm, trengs det ofte to lamper eller en avlang armatur for at kortendene ikke skal havne i skyggen.

Til slutt: mål gulvet før dere bestiller, ikke etterpå. Teip opp bordets yttermål på gulvet med maskeringsteip og lev med det i ett døgn. Det tar ti minutter og avslører mer enn noen tegning — særlig hvis bordet skal dele rommet med andre møbler, som en skjenk eller et annet oppbevaringsmøbel langs veggen, som stjeler nettopp de 80 centimeterne dere trengte bak stolene. Åpent kjøp i 30 dager gjelder hvis dere likevel skulle bomme, men et spisebord er klumpete å pakke ned igjen — mål heller én gang for mye.