Midten av bullseye skal være 1,73 meter over gulvet, og kastlinjen skal være 2,37 meter fra forsiden av skiven hvis du spiller med stålpiler. På en elektronisk skive med softtip er kasteavstanden i stedet 2,44 meter. Høyden er den samme i begge tilfeller og endres aldri – verken etter hvor høy spilleren er eller etter hvor i rommet skiven tilfeldigvis havner.
Det høres enkelt ut, og det er det, men de fleste oppsett hjemme er likevel noen centimeter feil. Nesten alltid av de samme to grunnene: Man måler til overkanten av skiven i stedet for til bullseye, eller så måler man kasteavstanden skrått langs gulvet i stedet for vinkelrett ut fra veggen.
Målene som gjelder
Høyden: 1,73 meter til bullseye
Mål rett opp fra gulvet til midten av bullseye – ikke til overkanten av skiven og ikke til kanten av en eventuell surround. En vanlig sisalskive har en spilleflate på cirka 45 centimeter i diameter, noe som betyr at overkanten havner like under 1,96 meter når bullseye henger riktig. Henger du i stedet overkanten av skiven på 1,73 meter, sitter bullseye drøyt 20 centimeter for lavt.
Målet på 1,73 meter kommer fra de internasjonale konkurransereglene og brukes uansett spillerens høyde. Det finnes ett unntak det er verdt å kjenne til: I rullestoldart henges skiven lavere, med bullseye på 1,37 meter og samme kasteavstand som ellers.
Kasteavstanden: 2,37 meter for stålpiler, 2,44 for elektronisk skive
Avstanden måles vannrett fra forsiden av skiven til forkanten av kastlinjen, altså kanten som er nærmest skiven. At skiven stikker noen centimeter ut fra veggen, har betydning her – mål fra selve spilleflaten, ikke fra veggen bak.
Forskjellen mellom 2,37 og 2,44 meter skyldes at softtip-dart har vokst frem som en egen gren med egne regler. Sju centimeter høres ubetydelig ut, men merkes med en gang i kastet, så bestem deg for hvilken variant du spiller, og hold deg til den. Spiller dere begge variantene i samme rom, er det enklest å markere to linjer.
Diagonalen som kontroll
Den raskeste måten å kontrollere at både høyde og avstand stemmer, er å måle diagonalen fra bullseye ned til forkanten av kastlinjen. Med stålpilmålene skal den bli omtrent 2,93 meter. Med softtip-målene blir den omtrent 2,99 meter. Stemmer diagonalen, stemmer i praksis hele oppsettet, og du slipper å stole på at gulvet er i vater.
Slik monterer du uten å ødelegge veggen
En sisalskive veier flere kilo og får dessuten støt hver gang en pil treffer. På en gipsvegg uten stender bak trenger du ordentlige gipsplugger, ikke skruene som noen ganger følger med i pakken. Er det en stender der du vil ha skiven, skrur du i den. Verktøyet du trenger er enkelt: drill, vater og målebånd, slikt som ellers ligger i verkstedkassen.
Gjør slik, i denne rekkefølgen:
- Mål opp 1,73 meter på veggen og marker. Det er bullseyes plassering, ikke skruens.
- Heng skiven løst på festet, og kontroller at bullseye havner på markeringen. Mange fester kan justeres med noen centimeter.
- Vri skiven slik at 20-en – det svarte feltet øverst – står rett.
- Mål ut kasteavstanden vinkelrett fra spilleflaten, og marker linjen.
- Kontroller diagonalen før du strammer alt.
Et tips som forlenger skivens levetid: Vri tallringen ett trinn med jevne mellomrom, slik at trippel 20 ikke er det samme sisalstykket år etter år. Det er dette området som slites først.
Hvor mye plass kreves egentlig?
Kasteavstanden er bare halvparten av plassbehovet. Bak kastlinjen trenger du minst 60–80 centimeter å stå på, noe som gir et rom på omtrent 3,0–3,2 meter i dybden. Vil du kunne ta et skritt bakover mellom kastene, bør du heller regne med 3,5 meter. I bredden holder omtrent 1,5 meter for én spiller, men hvis dere skal være flere som bytter på, trenger du plass til å gå til siden uten at noen går rett inn i kastbanen.
Takhøyden er sjelden et problem: Overkanten av skiven havner på like under to meter, og i en kjeller med 2,20 meter takhøyde går det utmerket. Gulvet er en større utfordring. Piler som spretter ut av skiven, faller rett ned, og på fliser eller lakkert parkett blir det merker og bøyde spisser. Et teppe eller en dartmatte foran skiven løser begge problemene og demper dessuten lyden.
Tenk også på hva som finnes ved siden av skiven. En bommet pil havner som regel like utenfor spilleflaten, men den treffer heller tapeten enn gulvet. En surround av skum eller et skap med dører dekker området, og skapet har fordelen av å se ut som et møbel når ingen spiller.
Sisal eller elektronisk skive
Sisal og stålpiler
Sisal er sammenpressede naturfibre som lukker seg igjen når pilen trekkes ut, slik at skiven reparerer seg selv og holder i årevis hvis den roteres og ikke utsettes for fukt. Spillefølelsen er den ekte: Pilen blir sittende der den lander, og spretter ut betydelig sjeldnere enn på en plastskive. Ulempene er at du må regne poengene selv, at stålpiler og små barn ikke passer sammen, og at veggen bak trenger beskyttelse.
Elektronisk med softtip
En elektronisk skive regner poengene for deg, har ofte et par dusin spillvarianter innebygd og kan håndtere åtte spillere eller flere. Det er hovedgrunnen til å velge den: Når dere er fire personer og ingen orker å holde styr på en 301-omgang i hodet, fungerer kvelden bare bedre. Plastspissene er også betydelig mer skånsomme mot både vegger og fingre.
Prislappen trenger ikke å være avskrekkende – kategorien med dartskiver og annet spillutstyr starter rundt 360 kroner. Men vær ærlig om ulempene før du kjøper. Plastspisser spretter oftere ut, særlig i trippelfeltene der hullene sitter tett. Spilleflaten er som regel noe mindre enn de 45 centimeterne en sisalskive har. Skivene piper og snakker, noe som er sjarmerende i ti minutter, men som kan slås av på de fleste modeller. Og elektroniske skiver har normalt en vektgrense for pilene, ofte rundt 18–20 gram – tyngre piler sliter på segmentene.
Hvilken passer for hvem?
Skal du trene og bli bedre i dart, er sisal det selvfølgelige valget; du spiller på samme type skive som klubber og puber bruker. Er skiven til familierommet eller rommet der dere omgås, der poengregningen skal gå av seg selv og en femåring beveger seg i nærheten, er den elektroniske mer fornuftig. Bor du i leilighet med naboer bak veggen, er ingen av dem spesielt stille – lyden er dyp, men forplanter seg i konstruksjonen, så unngå en vegg som deles med et soverom.
Belysning, piler og det som ofte glemmes
Lyset er den klart mest undervurderte detaljen. Sitter lampen bak deg, kaster du din egen skygge rett over skiven, og trippel 20 havner i mørket akkurat når du skal sikte. Plasser lyset over og litt foran skiven, gjerne med to lyskilder skrått fra sidene, slik at piler som allerede sitter i skiven, ikke skygger for resten. En justerbar lampe fra sortimentet av belysning gjør større forskjell for treffbildet enn et dyrere pilsett.
Velg piler etter vekt snarere enn utseende. Stålpiler veier normalt mellom 18 og 26 gram, der 21–24 gram er en trygg start for de fleste voksne. Softtip-piler er lettere, ofte 16–20 gram. Tyngre piler føles stødigere i hånden og er mindre følsomme for et ujevnt kast, men krever litt mer kraft for å nå frem; lettere piler går raskere og belønner et rett, kontrollert kast. Det finnes ikke noe riktig svar, bare det som føles stabilt når du kaster tjue piler på rad.
Skal dartområdet dele plass med annet i kjelleren eller garasjen – en treningskrok, et pingpongbord eller syklene – bør du planlegge kastbanen først og plassere resten rundt den. Det er det eneste i rommet som har faste mål, og en skive som er montert feil, blir sjelden hengt opp på nytt i etterkant.
Tre feil som kan unngås med en gang
- Feil referansepunkt ved høydemåling. 1,73 meter måles til midten av bullseye, aldri til over- eller underkanten.
- Kastlinjen målt fra veggen. Mål fra spilleflaten. En skive i et skap kan stikke sju–åtte centimeter ut, og da kaster du fra feil avstand hver gang.
- Kastlinjen som flytter på seg. En teipbit på gulvet kryper. En list, en dartmatte med trykt linje eller en fastskrudd list holder målet, og alle i husstanden spiller på samme vilkår.
Har du fått høyde, avstand og lys riktig, handler resten om å kaste nok piler. Det tar tjue minutter å måle opp riktig én gang – og det kan ikke kompenseres for i etterkant.
